Poesia di Raffaele Lepore
L'antivigilia
Poesia foggiana
Ce mànghene duje jurne pe Natàle
e 'i castagnàre, 'i chianghe e i quaratìne,
p'a strate d'i varvîre e 'a Cattedràle
hanne addubbàte già da stammatine
cke banderozze, fiure e lampèdine,
'i vetrenùne e i bangarèlle fôre:
nuce, castagne, fìche e nucellìne,
andò te vûta vûte sinde 'a 'ddore!
Presutte, murtatèlle, prevelùne,
vìcce, crapètte, àine e vetèlle,
carne de purche, galle, vetellùne,
'u fèteghe ìnd'a rèzze e 'i capuzzèlle.
'Nde diche, po, si vaje 'mminz'a Chiazzètte:
festùne, palle, làmpede appecciàte,
verdùre, frutta sfuse o ìnd'e cascètte,
scurzìme e baccalà, tutt'aggiustàte!
'U fruttajùle annane e chiame 'a gènde,
'u pesciaiûle a l'âtu capannòne
responne a tûne: «Uvì, 'nda stu mumènde
da Lésene è 'rruvàte 'u capetòne:
Ma tutte stu frastûne nen te stanghe;
sti lùcchele, sti luce, sti festùne,
sta grasce ca se vède sop'e banghe,
mètte ìnd'o core 'i brìvede a ognune.
Se sènde ca Natale è giù arruvàte,
da 'i botte a mure e da 'i pisciavennèlle,
da 'a 'ddore d'i taralle e 'i cartellàte,
da 'i note di zambogne e 'i ciaramèlle.
E' viste qualche cose a tutt'i strate,
ma và nu poche vèrse 'a Cattedràle!
Quille è 'u core de Fogge, e 'n'è cagnàte,
là vide avaramènde che è Natale!
da “Carosello foggiano” di Raffaele Lepore, 1970